I en tid der galluper kan se ut som hellige profetier, og de store profeter, Jens og Jensen skjeller hverandre ut for hat og hets av innvandrere, homofile og folk flest, er det lett å miste troen på menneskeheten.

 

Er vi kommet til jorden for å krangle? Har vi bygget opp en menneskelig sivilisasjon kun for å rive den ned?

 

I disse tider er jeg både stolt, og noen ganger skamfull over å være en av de mange som kaster seg inn i krangelen for å grafse til seg stemmer for hva de synes er rett og vakkert. Den store krangelen er imidlertid ikke noe vakkert syn. For selv om det er viktig å kapre stemmer for sine verdier, er det minst like viktig å leve etter de verdiene en setter høyt.

 

Jeg er så heldig å tilhører et fellesskap, ett lite ett, men like fullt ett felleskap. Dette fellesskapet setter sin tid og kreativitet til disposisjon for å skape noe av det vakreste som finnes, nemlig høykvalitets Stavanger-rock. Og der man i politikken fremmer sine argumenter for å knuse noe annet, bidrar hver eneste note i musikk til et uendelig voksende fellesskap. For der en ny sang, en ny sjanger eller ny artist fremmer sin visjon for musikken, kan det fremføres og lyttes til, uten at noen musikalsk eller kunstnerisk alternativ må forkastes eller gå.

 

Et bidrag til musikken i form av Stavanger-rock er hva jeg ønsker å komme med fra mitt Jakob Håkon Band, til et enda større fellesskap, alle dere med ører, og friheten til å like litt god musikk.

 

Så når jeg blir litt lei av solariumtryner og tørre østlendinger som krangler om hva som er best for alle, går jeg fornøyd på øving med ønske om å lage kun en liten sang. En liten sang er litt som en politisk lovnad, bare at denne kan dere selv få velge å høre på, uten å velge vekk noe av all den musikken dere elsker fra før av.