Dama mod ein venn
Det va ein kveld eg satt å tenkte meg om
Eg va sliten
Kroppen føltes tom
La samen to og to
Fekk fem kver gang
Eg va ein gåen mann av lavaste rang
Ka e vel ei dama mod ein venn
Ka e vel ein brødblings mod ein bonka med spenn
Ka e vel ein landsbygd mot ein by
Ka e vel ein regnfrakk mod ein god paraply
Ingenting min venn
Gi meg rett smått om senn
Sei at eg e vennen din
Og at du alltid vil ver kompisen min
Men det va kompiser
Som ikkje ville det sånn
De sa bli med igjen
Kom opp fra bånn
Eg måtte konsa nå
Måtte tella te ti
Par gode timer og igjen va eg på glid